Baruch Spinoza

Baruch Spinoza (1632–1677) var en nederlandsk filosof av portugisisk-jødisk avstamning, allment ansett som en av de viktigste rasjonalistiske tenkerne på 1600-tallet og en sentral skikkelse i opplysningstiden.

Spinoza utfordret tradisjonelle religiøse synspunkter ved å foreslå et radikalt konsept om Gud og natur. I sitt hovedverk, Etikk, argumenterte han for at Gud og natur er ett og det samme – et konsept kjent som panteisme. For Spinoza er alt som eksisterer en del av en enkelt, uendelig substans, og menneskelig frihet ligger i å forstå universets nødvendighet.

Han mente at fornuft, ikke religiøse dogmer, fører til sann lykke og frihet. Hans vektlegging av intellektuell kjærlighet til Gud (amor dei intellectualis) som den høyeste formen for kunnskap gjenspeilet hans dypt åndelige, men ikke-teistiske filosofi.

Spinoza levde et beskjedent liv og tjente til livets opphold som linsesliper. Ideene hans var kontroversielle og førte til at han ble ekskommunisert fra det jødiske samfunnet i Amsterdam, men arbeidet hans har hatt en varig innflytelse på filosofi, vitenskap og politisk tenkning.

Nøkkeltemaer:

• Gud ≠ en person, men identisk med naturen

• Rasjonell etikk og determinisme

• Religiøs toleranse og tankefrihet

• Menneskelige følelser forklart gjennom fornuft