Francis Bacon

Francis Bacons *Novum Organum* (1620), som oversettes til «nytt instrument», er et grunnleggende verk innen vitenskapsfilosofien og en sentral tekst i den vitenskapelige revolusjonen. Det fungerer som en kritikk av den aristoteliske skolastikken og foreslår en ny empirisk og induktiv metode for vitenskapelig undersøkelse. Nedenfor er en strukturert analyse av hovedtemaene, argumentene og betydningen:

---

### **1. Kontekst og formål**

- **Svar på Aristoteles**: Bacon utfordrer Aristoteles' *Organon*, som var basert på deduktiv logikk (syllogismer) og abstrakt resonnement. Bacon argumenterer for at denne metoden fører til intellektuell stagnasjon.
- **Avvisning av avguder**: Han kritiserer menneskelige fordommer («Sinnets avguder») som forvrenger sannheten, og taler for en klar, systematisk tilnærming til kunnskap.
- **Mål**: Å etablere en ny vitenskapelig metode basert på observasjon, eksperimentering og induktiv resonnering for å mestre naturen til menneskelig nytte (*«kunnskap er makt»).

---

### **2. Viktige temaer og argumenter**

#### **A. De fire avgudene (hindringer for kunnskap)**

Bacon identifiserer fire typer skjevheter som hindrer objektiv undersøkelse:
1. **Stammenes avguder** (menneskelig naturs begrensninger, f.eks. sansefeil).
2. **Huleavguder** (individuelle fordommer fra utdanning eller temperament).
3. **Markedsplassens avguder** (villedende språk og terminologi).
4. **Teaterets idoler** (blind overholdelse av filosofiske systemer eller tradisjoner).
→ **Løsning**: Streng skepsis og empirisk verifisering.

#### **B. Induktiv metode vs. deduktiv logikk**

- **Tradisjonell deduksjon**: Går fra generelle prinsipper til spesifikke ting (utsatt for feil hvis premissene er mangelfulle).
- **Baconsk induksjon**: Gradvis generalisering fra observerte fakta, ved bruk av:
- **Systematisk datainnsamling** (naturhistorie).
- **Sammenligningstabeller** (tilstedeværelse, fravær, grad av fenomener).
- **Utelukkelse av falske årsaker** (innsnevring av forklaringer).
→ **Mål**: Oppdage «former» (grunnleggende naturlover).

#### **C. Empirisme og eksperimentering**

- Kunnskap må komme fra sensorisk erfaring og kontrollerte eksperimenter.
- **"Avgjørende tilfeller"**: Viktige eksperimenter som avgjørende validerer eller motbeviser hypoteser.
- **Praktisk nytte**: Vitenskap bør forbedre menneskers liv (tidlig artikulering av anvendt vitenskap).

#### **D. Kritikk av spekulativ filosofi**

- Bacon avviser *a priori*-resonnement (f.eks. middelaldersk skolastikk) og uprøvde hypoteser.
- **"Forventninger om naturen"**: Uprøvde teorier er for tidlige; sann kunnskap kommer fra "tolkning av naturen" gjennom data.

---

### **3. Styrker og innovasjoner**
- **Grunnlaget for moderne vitenskap**: Bacons vektlegging av observasjon og metode påvirket senere tenkere (f.eks. Locke, Newton) og Royal Society.
- **Tverrfaglig tilnærming**: Foretrekker samarbeid på tvers av felt.
- **Pragmatisme**: Knytter vitenskap til teknologisk fremgang og sosial forbedring.

---

### **4. Kritikk og begrensninger**
- **Overdreven avhengighet av induksjon**: Senere filosofer (f.eks. Popper) hevder at hypoteser er nødvendige for å veilede observasjon.
- **Negligering av hypoteser**: Bacon undervurderer rollen til kreativitet/teori i vitenskapen.
- **Ufullstendig system**: Metoden hans mangler matematisk nøyaktighet (senere sentral i fysikken).

---

### **5. Arv**
- **Vitenskapelig metode**: Bacons rammeverk ligger til grunn for moderne eksperimentell vitenskap.
- **Opplysningstidens innflytelse**: Ideene hans drev empirisme og sekulære tilnærminger til kunnskap.
- **Teknologisk optimisme**: Hans visjon om vitenskap som et verktøy for fremskritt gir gjenklang i moderne industri- og teknologisamfunn.

---